Er det noe som er sikkert, så er det at ting tar tid. Jeg kjenner på en ærefrykt å få være en del av blogg-teamet, men sliter med å finne min klisje i denne bloggverden. Jeg har mye på hjertet, men vet ikke om jeg helt tørr å lette på sløret. Jeg beundrer de yngre som ikke bryr seg og poster i iver og lyst, mens jeg gruer meg for å dele selv om jeg har lyst.
Deler med dere et bilde fra helgen jeg var på besøk i Valdres. Det var sol og nydelig vær, men ute blåste det kraftig vind.
Mvh en litt beskjeden farmor