hits

Farmor i farta

Soneterapeut og livsveiledende coach med inspirasjonsglede.

Den rette dagen å stumpe røyken

  • Publisert: 12.01.2018, 09:32
  • Kategori: Røykeslutt
  • I mitt innlegg "Kreft er ingen spøk" skrev jeg at jeg skulle slutte å røyke 12 november. På den dagen min pappa ville blitt 73 år. Det skulle være en hyllest til min far. Den perfekte dagen å stumpe røyken. Slik føltes det og det føltes så rett.

    Jeg klarte meg i 3 dager, så kom et øyeblikk hvor jeg ble skikkelig stresset og jeg var ikke sen om å finne røyken som lå i skuffen. Det var ingen som stoppet meg. Det skjedde så spontant. Jeg tok den første røyken etter 3 dager røykfri og samvittigheten smøg seg inn i hode mitt. Men da var det gjort. Jeg røyka som aldri før. Makan. Nå måtte jeg finne en ny dag som føltes riktig å stumpe røyken. Ja, det var slik jeg tenkte. Den neste store begivenheten for meg, var nyttårsaften. Så naturlig å tenke - ikke sant?

    En dag før jul, lagde et nært familiemedlem en "Røykeslutt-gruppe" på facebook. Motivasjonen var å stumpe røyken 1. nyttsårsdag. For min del startet det klokken 2000 på kvelden 1. nyttårsdag. Vi er nå en liten nær familiegjeng som forsøker time etter time, dag etter dag uten røyken. Gir hverandre motivasjon og trøst dersom det skulle forekomme en sprekk. 

    Det skal sies at det IKKE er lett - jeg har gått på en sprekk allerede. Det er verst i øyeblikk hvor jeg er lettere stresset, og de øyeblikkene er det ikke få av.


    Min første sprekk på jobb

    Jeg tenkte på de som har klart å stumpe røyken som sier at: ha røyken i nærheten, så blir du ikke så frustrert og stresset. Og med de ordene tok jeg med tobakspakka når jeg dro på jobb 2. nyttårsdag. Plutselig ble jeg sint på meg selv fordi jeg hadde tatt med tobakspakka og stoppet på en bensinstasjon og kastet den bestemt nedi søppelbøtten som sto mellom bensintankene. 

    Så nærmet vi oss matpausen. Suget etter røyk ble sterkere og sterkere. Jeg heiv med meg to brødskiver, satte meg i bilen og dro å kjøpte en 20 pakning Prince Mild. Røyka desperat to røyk. Makan. 


    Velger å skrive om det NÅ

    Jeg vet hvorfor jeg ikke har skrevet om røykeslutten tidligere. Jeg var redd for å sprekke, redd for å drite meg ut i offtentligheten som jeg har gjort så mange ganger før på facebook. Jeg har merket hvordan enkelte har ledd av meg som om de vet at jeg ikke klarer det. Mens andre stadig er innom å spør hvordan det går med røykeslutten. Det har vært flaut å skrive: jeg sprakk, jeg klarte det ikke. Jeg har følt meg veldig liten. Samtidig har jeg blitt sint på de eplekjekke menneskene som aldri har røyka og de som har klart å slutte røyke, som stadig minner meg på at det er jo så enkelt. Det er jo bare å bestemme seg. Det handler om viljen osv osv osv

    Det er så enkelt å si for de som har klart å kutte røyken og for de som aldri har røyka. 


    Å finne den rette datoen

    Neste dato for meg som vil bety noe, er pappa sin begravelse 20 januar 2015. Det er 8 dager til. Det er 8 dager for mye å vente. I dag har jeg bestemt meg for at det ikke skal ligge røyk i nærheten. Jeg må kaste den røyken jeg har. Nå gir jeg meg en ny sjansen.


    Nei til mer røyk

    Det finnes mange grupper og sider på facebook som handler om røykeslutt, men allikevel har jeg startet egen lukket gruppe som heter Nei til mer røyk. En gruppe for de som vil stumpe røyken, men sliter. Et sted vi kan gi hverandre motivasjon, tips og ideer for lettere å stumpe røyken. Det er lov å sprekke og skrive om det. 

    Gruppen finner du her!



    Håper du vil heie på meg uansett om du er røyker eller ikke. Vil stumpe røyken eller ikke. PS: i morgen lørdag 13.1 vil det være en artikkel i rb om røykeslutt etc hvor jeg er med. Jeg er veldig spent på hvordan artikkelen kommer frem.

  • Publisert: 12.01.2018, 09:32
  • Kategori: Røykeslutt
  • 2 kommentarer
  • Historien om en liten dråpe (et lite molekyl/sjel)

  • Publisert: 12.01.2018, 08:56
  • Kategori: Alternativt
  • Denne historien fikk jeg kanalisert i 2006. Tror du på reinkarnasjon - les videre!

    Historien om en liten dråpe (et lite molekyl/sjel)

    Den lille dråpen ble en gang sendt ut som et molekyl full av ren energi og kjærlighet ned til planeten Jorden fra en stor brennende lyskilde som kan minne om solen. Bare at denne lyskilden ligger lenger ut i systemet og kan ikke sees med det menneskelige øyet.  

    Mellom Jorden og denne lyskilden finnes det 7 påståtte etasjer (nivåer) som til nå er blitt observert, men det finnes nivåer også fra den 7`ende og opp til denne lyskilden hvor dråpen kommer fra. Fra den 7`ende etasje og til lyskilden kan man nesten sveve gjennom 6 nivåer til og da er vi på det 13`ende hvor lyskilden befinner seg.  

    13 står for tallet ulykke i gammel overtro. Hvorfor det må tro?  

    Tallet 13 er fra oppstandelsen lykketallet. Lyskilden.  

    Kortet 13 i Tarot er Døden som for mange virker avskrekkende men som i sannhet forteller om at gammelt rusk som er negativt må slippe taket for at man skal få en ny begynnelse. Kortet døden er i så tilfelle et veldig positivt kort i Tarot som forteller at når gammelt rusk har forsvunnet ut av livet, da skal du få en ny begynnelse, en ny fødsel. 

    Dette er lyskildens energi. Ny begynnelse, ny fødsel for dråpen (molekylet)  

    Dråpen (molekylet) blir sendt ut via stråler fra lyskilden og treffer planeten Jorden og en menneskekropp. Dette molekylet finner ikke veien til annet enn en menneskekropp fordi molekylet sendt fra denne lyskilden kan kun overleve i en menneskekropp.  

    I menneskekroppen utvikler molekylet seg utfra dagligdagse hendelser dette mennesket opplevelser, lærer å snakke, se, lytte, sanse og glemmer ganske fort hvor den kom fra og dråpen (molekylet) får etterhvert fylt opp boblen sin med tanker, erfaringer, positive og negative og får navnet "sjel". Molekylet blir en sjel med et spekter av erfaringer.  

    En menneskekropp har et maskineri som har en bestemt brukstid på Jorden før maskineriet slutter å virke, alt ettersom hvor godt sjelen tar vare på maskineriet sitt, eller hva slags ferd som er bestemt for denne sjelen.   

    Denne lille dråpen/sjelen/molekylet vandrer ut av maskineriet og tilbake til lyskilden, men noe har skjedd underveis. Dråpen har fått så mange tunge tanker å bære på. Den har blitt så tung at lyskilden ikke klarer å dampe den opp og den lille dråpen (molekylet) detter ned igjen til planeten Jorden i håp om å kvitte seg med det tunge lasset.  

    Dråpen (molekylet) bestemmer seg for hva den må gjøre for å kvitte seg med lasset og gir seg selv utfordringer på planeten Jorden før den daler ned igjen.  

    Den forsøker og forsøker men det virker som at det stadig kommer nye utfordringer og dråpen (molekylet) forstår en dag at det eneste som kan få den hjem til lyskilden er å ta kontakt med de situasjoner og andre sjeler som har forårsaket dråpens tunge lass. For å kvitte seg med det tunge lasset, må den face det situasjoner og andre sjeler om og om igjen i kjærlighet og ikke redsel, angst og foraktelse til det som har forårsaket det tunge lasset. For med ett forstår den at den ikke er alene om å ha et slikt tungt lass. Den forstår at i alle menneskelige maskinerier den har møtt var det også en annen dråpe (sjel) som var sendt ut fra samme lysenergi som den selv, og at alle dråper (sjeler) egentlig ønsket å komme hjem til lyskilden.  

    I sine mange ferder opp til lyskilden hvor den måtte stoppe i en eller annen etasje en periode fordi den ikke kom lenger opp, møtte den på andre dråper (sjeler) som også ventet på å dale ned til planeten Jorden igjen. Den møtte også dråper (sjeler) som den visste hvem var fordi dem hadde møttes på Jorden. De diskuterte med hverandre hva dem skulle gjøre for hverandre for å kvitte seg med det tunge lasset og slik bestemte dem seg for å gi hverandre en utfordring og at dem der nede på planeten Jorden skulle treffes i neste forsøk.  

    Dråpen visste også at andre dråper var årsak til hans tunge lass, men dem var et annet sted. Den kunne se hvor disse dråpene var og utfra dette måtte dråpen planlegge en lang reise med mulige flere turer til Jorden for å kvitte seg med sitt tunge lass.  

    Etter mange forsøk lykkes den lille dråpen til slutt og endelig kommer han hjem til lyskilden, der hvor kun ren kjærlighet eksisterer.  

    Der blir den lille dråpen (molekylet) født på ny og får en ny begynnelse.  

    Tarotkortet 13 forteller nettopp om en lang og muligens ikke smertefri periode som må til for at gammelt rusk/tungt lass skal slippe taket. Men når man endelig har sluppet taket og ikke gjør motstand til forandringer, men går på nye situasjoner med barnslig iver som (narren kortet 0), da slipper det tunge lasset mye raskere og en ny start ser dagens lys.  

    En ny begynnelse i ren kjærlighet!!! 

  • Publisert: 12.01.2018, 08:56
  • Kategori: Alternativt
  • 0 kommentarer
  • Kreft er ingen spøk

  • Publisert: 09.11.2017, 03:00
  • Kategori: Menneskets sykdommer
  • Inneholder annonselenke

    Pappa var storrøyker. Det hadde han vært i mange år. Så lenge jeg kan huske. En dag fikk han diagnosen kreft og det var ingen spøk.

    Om tre dager ville min pappa fylt 73 år. Den 12 november. Han rakk å bli 70. Det er snart tre år siden han tapte kampen mot kreften. En prosess som gikk veldig fort. Alt for fort. Trekvart år bare.

    Her sitter jeg utenfor mitt barndomshjem etter pappa din bortgang. Vi søsken har gjort siste strøk av rengjøring før det legges ut for salg. Et vemodig og trist øyeblikk.

    TANKER 

    Mens jeg sitter her forsøker jeg å få kontakt med deg gjennom sansene. Forsøker å kommunisere med deg. Forsøker å kjenne følelsen av at du er her. Men jeg føler ingenting. Bare tomhet. Jeg blir så trist og lei meg. Jeg har alltid trodd at det finnes noe etter døden, og at vi levende mennesker kan kommunisere med de som har gått over. Jeg kjenner jeg blir i tvil.

    Fra dagboken

    17 november 2014

    Jeg kommer aldri å glemme denne dagen vi var hos kreftlegen på A-hus hvor legen forteller pappa at nå er det ingenting mer dem kan gjøre fordi kreften ikke responderer på cellegiftkurene. Jeg så pappa titte betuttet ned i gulvet og sa: er det ingenting jeg kan gjøre, jeg gjør alt dere ber meg om. Jeg kjente gråten ville ta meg, men jeg måtte holde meg tapper for pappa sin skyld. Svelge tårene igjen og igjen. Jeg trodde jeg skulle bli kvalt der og da på grunn av tårene som ikke ville snu. Det er det verste øyeblikk i mitt liv. 

    2. juledag 2014

    Det er natt til 3 juledag. Jeg får ikke sove. Er bekymret for han som ligger oppe i 2 etj. I morgen er det stopp på at pappa skal sove der oppe. I kveld snublet han i avsatsen på vei opp. Jeg er redd han skal gå ned trappa i løpet av natten mens jeg sover, og at han skal snuble på veien ned å slå seg.

    Julaften ble en rar julaften. En følsom julaften. Han lå på sofaen hele dagen. Sov for det meste. Var våken innimellom, men bare for å sondere seg selv, ta en trekk av røyken eller ta en liten slurk vann. 

    Siste strålebehandling var lillejulaften. Legen på Ullevål fortalte pappa at det ville bli hovent, og de anbefalte han å bruke 4 mg medrol 2 ganger om dagen. Pappa har ikke villet tatt medrol fordi det har vært vanskelig å svelge tabletten og det det har medført at han har slitt med pusten. Strålebehandlingen han har gått igjennom var nettopp ved bryst og halsregion for å minske syster som klemte på stemmebånd og luftveiene.

    Jeg ser at livet ebber ut raskt nå. I dag fikk jeg han forresten til å ta Medrol 2 ganger etter en samtale med medisinsk avdeling på Ahus. Pappa sier selv at han føler seg bedre.

    1 juledags kveld ringte jeg til Palliativt Team i håp om å få råd, veiledning og en avlastningsmadrass til pappa. Han begynner å få liggesår nå, og jeg vil at han skal sove i 1 etasje slik at han ikke skal drive og vimse i trappa. Men, altså uteseksjonen til Palliativt Team er stengt i romjulen. Jeg kan tidligst få tak i dem 2 nyttårsdag, dvs neste fredag. Jeg spurte hjemmesykepleien om de kunne skaffe en madrass til ham, men hjelpepleiersentralen er også stengt i romjulen. Hva skal syke mennesker gjøre i romjulen når dem ikke får hjelp? Jo, dra til legevakten. Men det vil ikke pappa klare. Han har så vondt for å sitte fordi han ikke har fett og muskler igjen på kroppen. Han har så dårlig pust og blir fort sliten. Han ville ikke ha greid det. 3 juledag skal jeg personlig ringe sykehjemmet eller også Ahus å kreve at dem kommer med en sykeseng til ham. Pronto NÅ. Det er nå han trenger den. Vi kan ikke vente i en hel uke. Om jeg får det til gjenstår å se. Det er så tungrådd hele helsesystemet.

    Sukk - jeg gruer meg for den dagen livet hans ebber ut. Jeg ser i dag hvordan han ber med sine øyne om å få hjelp og om å få lov til å leve. Det er forferdelig å være tøff, gi ham motivasjon, hjelpe han med mat, medisiner, være hjelpepleier, en lyttende datter som skal være forståelsesfull og samtidig kvele gråten for ikke å vise ham hvor trist jeg synes alt dette er.

    Det var noen ord denne natten inn mot 3 juledag. Jeg ber englene våke over oss i natt slik at han sover rolig gjennom hele natten og jeg slipper å bli engstelig pga trappa. Jeg vet ikke om jeg klarer å sove nå. Jeg føler akkurat nå at jeg må være våken og passe på. Kanskje jeg sovner i go`stolen hans for da har jeg oversikt over trappa og ikke sovner så hardt at jeg ikke hører han kommer ned.

    Sukk hjerte, men brist ikke 

    6 juledag 2014

    Det er lille nyttårsaften og jeg våknet kl: 0730. Pappa lå våken. Hjemmesykepleien og innsatsteamet fra hjelpemiddelsentralen var her kl: 0900. Flere av mine søsken var innom for å møblere om i stuen slik at vi fikk plass til sykesenga i en koselig krok. Her kan han få sove i ro og fred. 

    Nyttårsaften 

    I natt har jeg sovet på sofaen i stua for å være nærme pappa i tilfelle han trengte meg. Våknet klokken 0500 av at han gikk på do etter beste evne. Stakkars pappan min. Han er blitt så ustø. Jeg ble litt ergelig på han for at han ikke hadde vekket meg for å få hjelp til å gå på do. Jeg fikk i han en smertstillende Tramadol. Pappa startet med Oxynorm i dag. Ene broren min og svigerinne var innom for å ønske godt nyttår. De fortalte at de skulle gifte seg 8 august neste år. Pappa ble så glad. Når vi gikk inn i det nye året lå pappa og sov. Han sover mye nå. 

    5 januar 2015

    Jeg våknet kl 0430. Kl 1200 kom Palliativt Team med lege og hjemmesykepleien. Pappa har nå fått morfin og beroligende i dren. Etter eget ønske. Siden da har det ikke vært kontakt med ham. GlennR, KaiR, J, J og A har vært innom. GlennR bestilte pizza til oss alle. Kjæresten til pappa fikk fri fra jobb i dag for å være hos pappa. Pappa får nå besøk fra hjemmesykepleien kl 0800, 1200, 1600, 2000, 0000 og 0400. Vi har igjen flyttet litt rundt i stuen slik at det skal bli plass til alle hans barn og barnebarn. Alle vil være hos ham nå.

    6 januar 2015

    Jeg sov i go`stolen til pappa i natt. Det ble kanskje 3 timer søvn. Pappa er fortsatt borte vekk. Jeg tok han i handa og sa at jeg er glad i ham og fortalte dato, dag og klokkeslett og hvor mange grader det var ute. Han leet litt på ansiktet. Pusten er høy. 

    Vi trodde at pappa ville forlate oss kl 1900. Alle mine søsken, svigerinner, svoger, tantebarn, mine sønner og barnebarn samles rundt sengen hans. Alle ville holde på pappa. Noen holdt i hånda, andre strøk han over kinnet og pannen, noen strøk han over føttene for å fortelle ham at vi var der hos ham slik at han skulle føle seg trygg på overgangen. Vi holdt hverandre i hendene. Vi tente levende lys og spilte svakt fra cd spilleren hans favoritt cd den siste tiden som hans venn gjennom flere år har spilt inn. Men pappa ønsket ikke å forlate oss på det tidspunktet. Vi fortsatte gjennom hele kvelden og natten med å tenne nye levende lys og holde rundt hverandre, snakke med pappa for å berolige han, og ba han hilse til mor (min stemor og pappas kone gjennom 24 år som døde av kreft i 2002) og J-A (min bror og pappas sønn som mistet livet i 2002). Tapper som pappa var. Så sterk. Akkurat slik vi minnes ham gjennom alle år.

    Klokken 07:06 7 januar 2015 valgte han å forlate oss. Jeg er så utrolig stolt av min familie. Det vakre samholdet oss imellom. Det er din fortjeneste pappa. Jeg er glad i deg. Jeg savner deg. Vi sees!

    TANKER

    Det skulle gå nesten ett år etter din bortgang før jeg kjente at du var nær meg. Da ble jeg så glad. Siden har jeg stadig hatt dype samtaler med deg. Etter at du gikk bort pappa, har du gitt meg mer og mer av din hemmelighet som du bar tett til brystet. Dine healingevner. Jeg visste at du hadde dem når du levde, det beviste du et par ganger når det bare var de nærmeste rundt deg. Du har også gitt meg muligheten til å kommunisere med åndeverden. Jeg er ikke lenger redd for den andre siden slik jeg var før. Takk for at du lever der du er pappa og at du viser deg iblant, deler med meg av dine evner og gir meg livskraft. Du etterlot deg en liten arv til oss barna. Det gjorde at jeg kunne gjennomføre min store drøm. Studere soneterapi slik at jeg kunne hjelpe flere som sliter med kroniske og akutte plager/traumer. Jeg vet at du er stolt av meg fra der du er. Du gir meg en trøsteklapp på skulderen for å motivere meg når jeg sliter. Jeg kjenner hånda di på skulderen titt og ofte pappa.


    Dagen i dag 9 november 2017

    Pappa var storrøyker. Det hadde han vært i mange år. Så lenge jeg kan huske. Jeg begynte å smugrøyke i en alder av 12 år. I dag er jeg 51 år gammel. Det vil si at jeg har røkt i snart 40 år. Jeg vet at jeg vil være blant de fallne på statistikken på grunn av kreft om noen år hvis jeg ikke slutter. Jeg har visst at jeg en dag skal slutte å røyke og nå er dagen snart nær. Den 12 november ville pappa fylt 73 år, og det er farsdagen samme dag. Fra og med søndag er jeg røykfri. 

    Jeg kunne ikke finne en bedre dato å slutte å røyke. I flere dager har jeg gjort forberedelser. Jeg gjør rent i hele huset, vasker alle mine klær fri for røyklukt og på lørdag 11 november skal bilen rengjøres. Alt skal være tipp topp rent. Kjøleskapet skal fylles med sunn kost. Kluet er at jeg ikke skal legge på meg noen ekstra kilo etter røykeslutt. Jeg MÅ klare å stumpe røyken nå. 

    Følg gjerne bloggen for å følge med på min røykeslutt fra søndag 12 november. PS: HUSK FARSDAGEN som også er på søndag.

    Før jeg runder av dette blogginnlegget vil jeg skrive noen ord om den svenske skuespilleren Fabian Bolin som ble rammet av kreft sommeren 2015. Han begynte å dele sin historie i en blogg kalt Fabian Bolins krig mot kreft. Tusenvis av mennesker, mange i lignende situasjoner inkludert meg selv, fulgte Fabians reise i detalj og fant trøst om at de ikke var alene i deres kamp. For meg ble det en trøst å lese de pårørendes historier. WarOnCancer er et styrkende samfunn for alle som er rammet av kreft - pasienter, overlevende og kjære - samt alle de som ønsker å lære mer om hvordan det er å leve med kreft, betyr egentlig. I denne plattform er du velkommen til å følge historier skrevet av andre eller dele dine egne, chatte privat og gi eller motta økonomisk støtte gjennom donasjoner. Les mer om WanOnCanser!

    Vis din støtte til kreften med å bære det flotte armebåndet eller halssmykket under her til en meget billig penge.

    Armebåndet finner du her og halssmykket finner du her!

    Sender en varm tanke til alle pårørende der ute som går igjennom eller har gått igjennom samme prosess til et nært familiemedlem eller venn med kreft.


    #kreft #røykeslutt #farsdag

  • Publisert: 09.11.2017, 03:00
  • Kategori: Menneskets sykdommer
  • 1 kommentarer
  • Mine første kontaktlinser

  • Publisert: 06.11.2017, 20:16
  • Kategori: Blogg
  • Hei i kvelden. 

    På mandag skrev jeg om linser som jeg bestilte (innlegg her), og i dag lå dem i postkassa. Weee - så glad jeg ble. Jeg er mektig lei av briller. De har en stadig tendens til å gjemme seg på de merkeligste steder. Noen ganger dukker de frem, og andre ganger forblir de borte vekk. Det skal bli godt å slippe å leke gjemsel med dem - pju. 

    Jeg har -1,5 på begge øynene. Det vil si at jeg er nærsynt. Jeg ser klart det som er nærme meg, og sliter med å se det som er lenger unna. Å kjøre bil uten briller er krise for meg og andre som ferdes på eller ved veien. Dessuten er det ekstremt flaut å vinke på folk jeg er 100% sikker på at jeg kjenner, og når vedkommende kommer nærmere, er det slett ingen jeg kjenner. Hi hi - men et smart sjekketriks da.

    Her er mitt første møte med kontaktlinsene i kveld. Den lille greia skal jeg klare å få inn på øyet uten å miste den av fingeren. 

    Jeg fikk det til veldig raskt og på under 10 minutter. Da var begge linsene på plass. Det skyldes at jeg gjorde en research på "how to insert contact lenses​" på youtube først. Linsene var faktisk gode å ha på øyet, og wow så godt det var å se teksten på TV uten briller. Men vet du hva? Det var en ting jeg ikke tenkte på når jeg bestilte linsene. Skal jeg ha maks glede av dem, bør jeg ha progressive linser slik at jeg ser godt både nært og langt. Det er nå slik, at med riktig styrke på briller eller linser, vil jeg se tydligere det som er lengre unna enn det jeg til vanlig gjør, mens det som er nærme blir mer tåkete. Med progressive blir nært og fjernt like klart. Neste steg er besøk hos optiker for å sjekke øya skikkelig før jeg går til innkjøp av progressive linser.

    PS: ser at speilen trenger en oppgradering i ramma - hi hi - objekt vinter.

    Her er videosnuttene jeg tittet på. Jeg gikk for variant 2 og det gikk kjempeflott.

    Variant 1

    Variant 2

     

    Ha en flott mandag kveld.

    #kontaktlinser

  • Publisert: 06.11.2017, 20:16
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Oransjeskjerf - et tegn på omsorg

  • Publisert: 05.11.2017, 10:31
  • Kategori: Blogg
  • November er en av 3 mnd i året jeg gjerne skulle hoppet over. De andre månedene er januar og februar. November er mørk, kald og isete. Hvertfall her i Akershus. Januar og februar er måneder jeg venter på vårslippen i mars.

    Men - det som er flott, er at november måned har mye fint med seg. Som da for 7 år siden noen damer i Oslo fant på å strikke skjerf og henge rundt på lyktestolper o.l i Oslo`s gater for å gjøre november hyggeligere. I dag er det blitt en greie som gjøres over hele landet. Hvis du kjøper Norsk Ukeblad som kommer ut mandag 6. november (altså i morgen), kan du lese mer om dem og dems samarbeidspartner Kirkens Bymisjon. I bladet får du også oppskriften til oransjeskjerf med nydelig flettemønster hvor du også kan være med å bidra med noen kroner til Kirkens Bymisjon, så løp å kjøp! (Ikke sponset!)

    Oransjeskjerf er et kraftfullt symbol på omsorg, solidaritet, medmenneskelighet, empati og omtanke for mennesker som strever i hverdagen. Et tegn på at du bryr deg og at du ønsker å bidra til et varmere samfunn. Står det blant annet i bladet!

    Jeg er så heldig at jeg har en jobb hvor jeg får tilgang til Norsk Ukeblad før den kommer ut, og har begynt å smugstrikke på mitt bidrag. Sjekk det fine mønsteret!

    Beklager dårlig kvalitet på egne bilder, men jeg har det for mørkt i knipseøyeblikket. PS: jeg strikker mitt bidrag med refleks.

    #oransjeskjerf


    DAGENS SITAT

    Det er i løpet av våre mørkeste stunder at vi må fokusere på å se mot lyset. -Aristoteles Onassis

  • Publisert: 05.11.2017, 10:31
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer